Ikke godt valg, men sjokk-valg!

Jeg har ennå ikke kommet meg over sjokket! Det må jo være graviditeten og den nyervervede mamma-rollen som har totalt endret hjernen min, tankene mine og følelsene mine. At det går an!

Du skjønner kanskje ikke hva det er jeg roper for? Det gjelder valget, selvfølgelig. I "alle" år har jeg vært en SV-kvinne, kun avbrutt av en tendens til å like Rødt. I år ble jeg lettere overraska av at de valgomatene jeg testet viste at jeg burde stemme MDG (miljøpartiet de grønne). Lenge vurderte jeg faktist å stemme på miljøpartiet, nettopp fordi miljø ER viktig. Dessverre fant jeg ut at partiet falt flatt igjennom på de fleste andre punkter jeg bryr meg om, slik som familie, utdanning og helse. Da de i tillegg kom med et fjasete utspill om at hasj skulle legaliseres, da var min avgjørelse tatt. Det ble IKKE MDG.

Her om dagen kom jeg over denne siden fra babyverden hvor de har stilt de fleste partiene 13 spørsmål om familiepolitikk. Jeg leste gjennom de ulike svaralternativene til alle partier. Det var her sjokket kom! Jeg er mest enig med.... med..... ja jeg vet ikke om jeg tør si det engang! Med kristelig folkeparti!??!! (Unnskyld alle utropstegnene, men dette er virkelig et sjokk for meg!!)

Hvordan kan dette ha skjedd? Fra SV til KRF? Er det kanskje slik at en graviditet og en fødsel ikke bare forandrer kroppen, men også hjernen og sjela? Bare så det er sagt, jeg er ikke kristen, så det å stemme KRF har aldri tidligere falt meg inn. Men jeg tror det var det grunnleggende verdisynet til partiet som falt i smak. Allerede etter første spørsmål lot jeg meg begeistre. Her er spørsmålet og svaret:

1. Ultralyd: Ønsker dere å innføre tidlig ultralyd (uke 12) for alle gravide?
Svar: Nei, KrF er i mot at alle gravide skal få tilbud om tidlig ultralyd. Kunnskapssenteret har konkludert med at det ikke er dokumentert gjennom forskning at innføring av tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide har noen helsegevinst. KrF synes at dagens ordning, der gravide kan få ultralyd når som helst i svangerskapet dersom de føler uro for at svangerskapet ikke utvikler seg normalt - på medisinsk indikasjon, er en god ordning.

Selv om mange gravide i dag velger tidlig ultralyd, vil et tilbud til alle sette en norm – vi som samfunn gir et klart signal om at det er et mål å oppdage barn med Downs syndrom. I Danmark fødes nesten ikke barn med Downs syndrom lenger, etter at alle kvinner fikk tilbud om ultralyd/fosterdiagnostikk i 12. uke, noe de omtaler som en suksess. Utviklingen på dette feltet i Danmark er skremmende. Det viser at rutinemessig tidlig ultralyd til alle gravide fører til et sorteringssamfunn der noen blir valgt bort. KrF mener dette gir oss et mindre mangfoldig og et kaldere samfunn, og det også gjør noe med holdningene hos folk. Vi vet at enkelte danske foreldre som har fått barn med funksjonshemminger, nærmest har blitt møtt med oppgitthet fra andre fordi de har valgt å få barn som «koster samfunnet ekstra». Heldigvis er det ikke alle som tenker slik, men en slik tankegang er et uttrykk for et menneskesyn som KrF tar sterk avstand fra. Mennesket får ikke sin verdi på bakgrunn av hvilke egenskaper det har, eller hvor mye det kan produsere og bidra til samfunnet. Alle mennesker er like mye verdt og har akkurat like stor rett til å leve, ene og alene fordi de er mennesker. Praksisen med tidlig ultralyd til alle og det at fostre med Downs syndrom sorteres bort er også en tankevekker fordi det reiser spørsmålet om hva som er det neste som kan sorteres bort. KrF ønsker ikke et samfunn der det mer og mer legges opp til at alle skal være «perfekte». Et samfunn som begir seg ut på å utelukke enkeltgrupper, kan ende opp med å ikke ha plass til noen. (Hentet HER)

Så.... eh... ja man kan vel si at jeg ble frelst?

 

 

En liten tilføyning.... Det virker kanskje som at jeg har endret ståsted politisk på bakgrunn av ett enkeltspørsmål. Det er altså ikke tilfelle. Det ene spørsmålet nevnt over var bare ment som et eksempel på det jeg mener er viktigst i valgkampen, nemlig ikke enkeltsakene men de grunnleggende verdiene i samfunnet. Jeg synes alt for ofte at valgkamp handler om enkeltsaker og ikke om de store linjene. Jeg undersøkte selvsagt mye mer om partiet og fant ut at de sto meg nærmest ideologisk.