Barføtt?

Merkelig navn på en blogg, tenker kanskje noen: Barføtt? Hva har det med noe som helst å gjøre?

De fleste som kjenner meg vet at jeg helst tilbringer livet barføtt. Bortsett fra at jeg er konstant varm på føttene slik at jeg ikke klarer å gå med sokker på, så er det også noe svært befriende å kunne vifte med tærne når jeg vil. Fri og uhemmet. Det gir meg også bedre bakkekontakt, og det kan trenges i støytene. Jeg har nemlig en tendens til å drømme meg bort, og da går jeg meg gjerne litt vill i store visjoner om alt jeg skal få til her i livet. Så bakkekontakt er da en lur ting!

I tillegg tenker jeg at i denne bloggen skal jeg være ganske personlig. Det blir nesten som å kle seg naken. Ikke vær engstelig, jeg beholder trusa på! Men ganske så barføtt blir det. Jeg vil gjerne fortelle åpent og ærlig om min slankeoperasjon og tiden etterpå, samt prosessen med å bli gravid og plutselig befinne meg i rollen som nybakt mamma i en alder av 40 år. Kanskje viser jeg noen av drømmene mine også her, jeg får se hvor dristig jeg vil være.

Litt kort om hvem jeg er aller først: Jeg heter Beate og er nå 41 år gammel. Jeg er gift med drømmemannen, han fant jeg for nesten 9 år siden..... eller var det han som fant meg? Jeg er ikke sikker. Sikkert er det imidlertid at alliansen ble riktig så bra. Jeg ble også samtidig stemor til to flotte unger. Kanskje jeg ikke kan kalle de for unger nå mer, da de er henholdsvis 16 og 18 år gamle. Stemor-rollen har gått veldig bra, men savnet etter egne barn har alltid vært der. Etter å ha forsøkt å få barn i 15 år, var jeg rimelig sikker på at jeg måtte gi opp den drømmen. Det var helt til jeg tok en gastric bypass-operasjon i oktober 2011, og jeg satt med en positiv graviditetstest i hånda et halvt år senere. Nå er jeg stolt mamma til vakre og nysgjerrige Aila.

Av yrke er jeg utdannet psykiatrisk sykepleier, men jeg har vært innom litt av hvert i jobbsammenheng. Nå er jeg i mammapermisjon fra jobben som veileder i fosterhjemstjenesten (Bufetat), og før det jobbet jeg som høgskolelærer på sykepleieutdanninga. Har også startet på et masterstudium i psykososialt arbeid med barn og unge, som jeg håper å få fullført etter hvert. Foreløpig har jeg lagt alt annet på is mens jeg konsentrerer meg om å bli kjent med min flotte datter og tilbringer hverdagene sammen med henne. Denne tiden vil jeg nyte til fulle, for tiden går så fort. Plutselig er hun voksen og flyttet hjemmefra!