Levende, vandrende reklame

Beate, du er på forsiden av VG.no!!
 
Jepp, det stemmer. Jeg er "forsidepiken" og driver reklame for Aleris, et privatsykehus som tar betaling fra tykke, lidende mennesker for å utføre slankeoperasjoner.

Her reklamerer jeg for slankeoperasjon på forsiden av VG.no

I forbindelse med bli-ny dagen min som jeg vant på Aleris sine facebook-sider, ble jeg spurt om det var greit at en journalist fulgte med på dagen min, og at det ble skrevet en artikkel om meg. Det sa jeg ja til. Denne artikkelen kan du lese her: "Beate stråler i ny kropp". Det var jo en morsom dag, og jeg synes artikkelen var flott.

Det er også morsomt å bli stoppet på gata av mennesker jeg ikke kjenner, og som kommenterer hvor fin jeg ble og hvor flott kjole jeg hadde på. Jeg har utelukkende fått positive kommentarer i forbindelse med annonsen i Vg.no.

Allikevel har jeg lyst til å presisere et par ting. Først og fremst: Jeg har ikke fått noe som helst slags betaling for å stille opp i reklame for Aleris. Jeg vant selve bli-ny dagen, og fikk dekket reise, opphold og selve "shaininga". Klærne kjøpte jeg selv. Jeg hadde aldri stilt opp i en slik reklame hvis jeg ikke var 100% sikker på at jeg sto inne for det som ble reklamert for. Jeg synes oppriktig at Aleris har gjort en flott jobb og gitt meg muligheten til å oppleve ting jeg aldri turte drømme om engang.

På den annen side har jeg ikke lyst til å gi inntrykk av at "det er bare å betale for en slankeoperasjon, så vips er du supertynn og lykkelig og kan gå i kroppsnære kjoler med den største selvfølge". De fleste skjønner jo at det ikke er slik. Men jeg har vært den tykke dama, som hadde forsøkt "alt" men som på samme tid håpet på et under slik at også jeg kunne oppleve å bli tynn.

Jeg hadde betalt hvilken pris som helst for å få muligheten til å oppleve å være tynn, til og med solgt sjela mi. Slik hadde jeg det, og slik vet jeg at mange andre overvektige har det. Derfor tenker jeg også at en slik reklame på forsiden av Vg.no er rettet mot en sårbar gruppe. Å rette reklame mot sårbare grupper skal man være svært varsom med.

Er slankeoperasjon en god løsning? For meg var det så absolutt den beste løsningen. Er det den beste løsningen for alle overvektige? Det tror jeg faktisk ikke. Jeg har møtt mange slankeopererte, og ikke alle var like fornøyde.

Jeg oppfordrer alle som tenker og vurderer en slik operasjon å undersøke NØYE om dette er løsningen for deg. Livet er aldri så enkelt som det fremstilles i reklamen, selvfølgelig vet vi det. Jeg vil bare minne på det en gang til.

Bli-ny dag i Oslo

Etter å ha delt min historie om gastric bypass operasjonen på Aleris sine facebook-sider, ble jeg trukket ut som vinner av en bli-ny dag i Oslo. Jeg gledet meg, men hadde det også så travelt i tiden før selve bli-ny dagen at jeg ikke rakk å bygge meg opp noen store forventninger til hva som skulle skje. Det var først på flyet ned til Oslo kvelden før at hodet mitt begynte å spinne: Hva skal egentlig skje på denne bli-ny dagen? Kommer det til å bli bra? Jeg har jo sett i diverse ukeblader at ikke alle make-over blir like vellykka. Uansett resultat hadde jeg bestemt meg for å bare kose meg og nyte noen dager egenpleie og husmorferie.

Ansiktet mitt har gjennomgått en stor forandring de siste to årene. Før-bildet er tatt dagen før operasjonen, etter-bildet er tatt på bli-ny dagen.



Jeg troppet opp på Aleris klokken 9 fredags morgen 29.november, spent på hva dagen ville bringe. Aller først fikk jeg en sjekk med blodprøver og kontrolltime. De var svært fornøyde med resultatet mitt: 46 kilo vekttap siden operasjonen, 52 kg vekttap totalt. Livvidde på 84 cm kontra tidligere livvidde på 130 cm. Jeg har med andre ord krympa en halv meter rundt magen! Jeg følte meg straks litt bedre, tenkte at den ekstra løshuden rundt magen jeg har nå er ingenting i forhold til hva jeg drasset på i mange år!

Blodtrykket var nok litt ekstra høyt på kontrollen (pga nervøsitet), men heldigvis var livvidden krympa betraktelig!

En hyggelig journalist fulgte meg hele dagen, hun knipset bilder og stilte spørsmål. Ganske uvant i begynnelsen (sjekk de kunstige smilene) men etter hvert ble jeg så vant til å bli knipset bilder av at jeg ikke merket at hun gjorde det. Det er forresten hun som har tatt alle bildene i dette blogginnlegget, hun heter Vedis Kristine Borstad.

Jeg fikk også møtt stylisten, ei flott jente som heter Cecilie Jevanord. Hun forvandlet straks mine viltvoksende buske-øyenbryn til å bli lekre buer som rammet inn øynene mine. Deretter la hun en naturlig sminke på meg. Jeg klaget til henne over mine tunge øyelokk, linjer i ansiktet og henge-haka mi, mens hun kommenterte den glatte huden min, den rynkefrie panna mi, og den vakre fargen på øynene mine. Det fikk meg til å tenke..... kanskje jeg er litt vel selvkritisk? Kanskje det er bedre å lete etter de positive tingene med seg selv i stedet for å henge seg opp i det som ikke er perfekt?

Cecilie fokuserer på det vakre, mens jeg henger meg opp i de slappe kinnene mine

Cecilie mente også at jeg kunne bruke sterke farger. Jeg var helt enig med henne, og trodde hun siktet til klær, helt til hun dro frem en knallrød lebestift! Det var vel den største forandringen. Jeg bruker aldri noe som helst farge på leppene, rett og slett fordi jeg har en skikkelig sur-munn og ingen overleppe. Men det ble faktisk ikke så verst med lebestift, det satt farge på ansiktet mitt.

Det er gøy med sminke!

Etter en lunsjpause bar det videre til frisørsalongen Syndikatet og frisør Sindre Helgesen. Jeg ga ham frie tøyler, forventa nesten en sprø frisyre med lilla og blått. Heldigvis kunne mannen faget sitt veldig godt. En flott brunfarge med varme rødtoner i, iblandet litt lysere striper, og en klipp som faller lett og ikke krever noe stell. Perfekt til meg! Skulle gjerne hatt ham tilgjengelig hver gang jeg hadde behov for frisør!


En sårt tiltrengt time hos frisøren

Mens jeg kosa meg hos frisøren var stylist Cecilie og fant en kjole med tilbehør som hun mente ville passe bra til meg. Jeg hadde fortalt henne at en av mine utfordringer var å finne en kjole som satt bra til kroppen min. Jeg har prøvd MANGE kjoler det siste året uten å finne en eneste som var skikkelig fin til meg. Cecilie traff derimot blink på første forsøk:

Jeg fungerer som utstillingsdokke hos frisøren

Fornøyd med resultatet!

Bli-ny dagen ble en veldig koselig dag, og jeg var fornøyd med resultatet. Cecilie lovet meg også at hun skulle lage forslag til garderobe og beskrivelse av hvilke type klær jeg ville kle. Det gleder jeg meg veldig til å få! Jeg så hvor godt hun traff med kjolen, og hun plukket også ut ei bukse som satt perfekt til meg. Dette er hjelp som vil være gull verdt! For det har vært en del bomkjøp av klær de siste to årene. Det tar tid å venne seg til å kle en helt ny kropp.

Hektiske dager

Plutselig var de rolige dagene hjemme sammen med Aila over, livet skiftet gir og satte full fart fremover. Den siste måneden har væt svært hektisk, spennende og innholdsrik!

Jeg har begynt å jobbe igjen, og i det året jeg har vært borte har det skjedd masse på arbeidsplassen! Bufetat er en organisasjon i store endringer og omorganiseringer for tiden. Det innebærer blant annet at jeg har fått nye sjefer som sitter nesten 60 mil unna, helt i andre enden av fylket. Heldigvis er det flotte sjefer jeg har fått, så forandringen er til det bedre.

"Sliter" på jobben

Studiet jeg holdt på med før jeg gikk ut i svangerskapspermisjon har jeg nå tatt opp igjen. 2 uker på samling i Tromsø sammen med mann og barn var lærerrikt, spennende og til tider hektisk. Nytt kull og bare fremmede studenter. Heldigvis tok de godt vare på meg, og jeg ble kjent med de andre studentene. Jeg er egentlig litt imponert over at hodet mitt klarte å følge med etter å ha vært i amme-tåka i et helt år. DET er en langt større prestasjon enn at fotballfrue viser six-pack-magen 4 dager etter fødselen, synes nå jeg da! På toppen av det hele klarte jeg å skrive en eksamen i forskningsmetode 2 uker senere. Jeg må nok innrømme at eksamens-stresset var ekstra belastende denne gangen, men jeg rodde oppgaven i havn.

Fantastiske farger og lys på Hurtigruteturen til Tromsø

Mens vi satt i Tromsø dukket plutselig et flott hus opp til salgs. Dagen etter vi kom hjem var vi på visning, og neste dag igjen hadde vi plutselig kjøpt nytt hus! Det skjedde veldig raskt, vi var nok ikke helt forberedt på det. Egentlig hadde vi lagt huskjøp-planene på is, vi skulle vente et par år og se ting an. Slik gikk det derimot ikke, og plutselig var vi blitt eiere av dette store og koselige huset med flott hage.

Vårt nye hjem

Midt opp i eksamen, huskjøp og hussalg, rakk vi å feire vakre Aila som fylte 1 år den 26.november. Tenk at hun har blitt så stor! Nå går hun med vaggende skritt, utforsker stadig nye ting i den store verden, alltid nysgjerrig! Dette året har gått så fort, men på samme tid kan jeg nesten ikke huske livet mitt uten Aila, det føles som et helt liv siden.

Hipp-hurra for Aila 1 år!

Sist helg fikk jeg litt egentid, med Oslo-tur og bli-ny dag. Jeg tenkte å skrive mer om bli-ny dagen i et eget innlegg, men her ser du i alle fall resultatet. Stylisten var kjempeflink! Skulle gjerne hatt henne med meg hver gang jeg shoppa. Tenk hvor mange bomkjøp jeg kunne ha unngått!


Bli-ny dagen var gøy!

Ja, så her har du litt av det jeg har drevet med den siste måneden. Nå planlegger jeg å roe litt ned, iallefall såpass at jeg rekker å skrive et blogginnlegg eller to før jul.