Bekjenner mine synder

Dette er vanskelig å skrive, men nettopp fordi jeg ønsker å belyse flere sider av en gastric bypass operasjon, så føler jeg at det er viktig at jeg forteller. Det går ikke så bra med matinntaket mitt. Jeg spiser feil, spiser uregelmessig og tyr til godteri og brus i hverdagene. Det verste av alt er at jeg tåler et slikt usunt kosthold, selv om jeg altså er slankeoperert. De opererte visst ikke hodet mitt og de dårlige vanene mine, dessverre.

Etter operasjonen var jeg veldig flink med kostholdet. Sørget for å følge alle "oppskriftene": Spise 5-6 små måltider daglig, satse på magre proteinkilder og grønsaker, ikke spise mye fett eller søtt. Mot slutten av graviditeten ble det ett og annet innslag av usunne ting, rett og sett for å klare å få i meg nok kalorier. Jeg er ikke sikker på hvordan det startet, men en stund etter at Aila var født så begynte jeg å drikke cola. Ganske snart oppdaga jeg at jeg var avhengig og fikk abstinenser hvis jeg ikke fikk den daglige cola-dosen. Etter hvert har det også tullet på seg med godteri til hverdags, da gjerne i form av sukkertøy og lakris. En og annen kjeks finner også turen innom kjeften min.

Det har murret lenge.... dette kostholdet er jo ikke bra for meg! Selv om jeg fortsetter å gå ned i vekt nå, så er det ikke cola som gir den næringen jeg trenger. Pølser, tacos, pannekaker og annet tull til middag. Jeg har gradvis innsett fakta: Jeg er tilbake til det usunne kostholdet jeg hadde før operasjonen. Har jeg gått gjennom så mye slit, brukt så mye penger, og gjort så store inngrep på kroppen min for å ende opp tilbake der jeg startet? Det er ikke mulig! Har jeg ikke lært?

Unnskyldningene mine har vært at jeg som ammer må jo passe på å få i meg nok kalorier, slik at jeg ikke ender opp radmager. Jeg vet nå at det er DÅRLIGE unnskyldninger. Cola og godteri skal ikke være en del av et daglig kosthold, uansett livssituasjon! Det er heller ikke greit å spise usunn middag flere dager i uka. Jeg må gjøre noe, og det straks, før disse uvanene blir en så stor del av hverdagen min at de saboterer alt jeg har jobbet for. Det nytter liksom ikke å gå turer og trimme hvis man belønner seg selv med cola og seigmenn etterpå.

(U)heldigvis er jeg en av de slankeopererte som tåler å spise det meste. Jeg takler å drikke brus (mange gjør ikke det på grunn av kullsyra), jeg opplever ikke å bli dårlig av godteri, får hverken dumping eller føling. Nå har jeg plutselig våknet opp av ammetåka og innsett at sukkermonsteret har hoppet inn i skapene mine igjen, infiltrert huset mitt og kroppen min. Jeg må ha sovet på vakta mi, for de har sneket seg forbi meg helt ubemerket.

Nå puster jeg dypt inn, har utlevert mine synder i all offentlighet her, og tar sats for å bedre situasjonen. Som jeg har innsett, og som sikkert dere også skjønner: en gastric bypass operasjon er ingen mirakelkur. Det er et hjelpemiddel. Resten av kampen må man ta selv.