Anbefaler jeg å ta en slankeoperasjon?

Etter at jeg begynte å blogge om at jeg har tatt en gastric bypass operasjon, har jeg fått flere henvendelser fra kjente og ukjente med diverse spørsmål. De fleste som spør meg er mennesker som vurderer å ta en slik operasjon, men som ennå er usikre eller redde. Det underliggende spørsmålet er nesten alltid: Vil jeg anbefale å ta en slankeoperasjon?

Jeg tror det er viktig at enhver kjenner etter hva de ønsker, og tar valget basert på egne meninger, tanker, følelser og forutsetninger. Det er kanskje ikke for alle å ta en slik operasjon. Jeg kan bare snakke for meg selv, og fortelle mine erfaringer. Det jeg er sikker på er at jeg ikke angrer et sekund på at jeg tok operasjonen! Jeg har fått en helt ny kropp som fungerer til det den skal, jeg har fått ei nydelig datter på grunn av operasjonen, og jeg merker at jeg endelig er fornøyd med meg selv både utvendig og inni.

Her er noen eksempler på hvordan livet mitt har endret seg:

• FØR: klarte jeg ikke å gå opp trapper uten å få smerter i knærne. Når jeg gikk tur, var jeg ganske sliten selv om jeg hadde trent i ukevis og var i god form. Selv om jeg likte å være på tur, så grudde jeg meg alltid på forhånd. Alt var tungt og et slit, så jeg foretrakk sofaen.
• NÅ: har jeg ingen smerter i kroppen. Jeg kan sitte, stå, ligge, gå, springe, hoppe og gjøre alt jeg vil når jeg vil uten at det krever stor innsats. Jeg kan hoppe i skoene og gå meg en tur uten å måtte grue meg eller "manne" meg opp. Det er heller motsatt nå: Jeg liker å gå turer og gjør det mer enn gjerne.

• FØR: var det vanskelig å møte andre mennesker jeg ikke så daglig. Traff jeg på gamle kjente tilfeldig på gata eller i butikken, så håpet jeg på i det lengste at de ikke skulle kjenne meg igjen og at jeg kunne gå videre usett. Jeg skammet meg over hvor stor jeg var blitt, følte ikke at jeg var attraktiv eller kunne bli akseptert for den jeg var.
• NÅ: liker jeg å møte mennesker jeg ikke har sett på lenge. Det er koselig å prate med dem, og jeg tenker ikke over hvordan jeg ser ut eller oppfører meg. Jeg kjenner meg glad inni meg, skammer meg ikke, men føler jeg tar opp min rettmessige plass i tilværelsen.

• FØR: var mat en daglig kamp. Jeg forsøkte å spise sunt, regelmessig, variert, og ikke la sukker og annen usunn mat overta. Skulle jeg kutte ut godteri i hverdagene måtte jeg mobilisere alt jeg hadde av krefter, vilje og mot. Allikevel var det en stemme inni meg som sa jeg kom til å mislykkes. Selv om jeg på kort sikt (dager, uker, måneder) klarte kostholdsendringene, så visste jeg innerst inne at jeg kom til å mislykkes.... hver gang.
• NÅ: er mat en daglig glede. Hva skal jeg spise i dag? Kylling? NAM! Fersk fisk? NAM! Musliblanding med lettmelk, bringebær og jordbær? NAMINAM! Mat som jeg tidligere ikke likte synes jeg er godt. Mat som før var godt smaker nå pyton. Jeg liker god mat av god og ren kvalitet. Jeg spiser ikke mye i slengen, men forholdsvis ofte. Nå spiser jeg ca en halv porsjon hvis vi er ute på restaurant. Nå har jeg kuttet ned på cola og godteri, det går overraskende bra! Jeg har kontrollen på det usunne, det styrer ikke lengre meg.

• FØR: var det grusomt å gå forbi et speil eller butikkvinduer som kunne gi meg et glimt av kroppen min. Jeg taklet ikke å se bilder eller videoer av meg selv. Det var et sjokk å se bilder av meg selv, for jeg ønsket ikke å innse hvor stor jeg egentlig var.
• NÅ: skvetter jeg til hvis jeg får et glimt av meg selv i butikkvinduer. Er dette meg? Det er ikke vondt å se bilder av meg selv, eller studere meg selv i speilet. Jeg bruker fortsatt litt tid på å bli kjent med den nye kroppen min, holder på å venne meg til hvordan den ser ut.

• FØR: var jeg plaget med mange fysiske og psykiske "utfordringer". Jeg hadde en hormonsykdom (Polycystisk ovariesyndrom) som gjorde mange rare ting med kroppen min. Jeg hadde skyhøyt blodsukkernivå på grensen til diabetes, jeg hadde forsøkt i 15 år å bli gravid uten resultat. Blodprøvene viste høyt kolesterol og jeg sto i umiddelbar fare for å utvikle hjertelidelser. Ofte hadde jeg store smerter i mage-regionen. Jeg hadde hovne føtter og legger, oppsvulmet ansikt og en diger mage (130 cm livvidde!). Jeg var plaget med eksem i ørene, hudproblemer i hodebunnen og fet hud i ansiktet. Knærne mine var på tur til å si takk for seg. Jeg var deppa, ulykkelig og så mørkt på livet.
• NÅ: er jeg kvitt alle plagene med kropp og sinn!! Jeg ble gravid og har født en velskapt datter. Det er ingen tegn til diabetes, hjertelidelser, høyt kolesterol eller andre ting. Livvidden min er nå rett under 80 cm. Jeg er litt plaget med treg mage, men har ikke smerter slik som før. Jeg er glad i livet, lykkelig, og ser lyst på fremtiden.

Meg i 2008

Meg i dag, med min skjønne datter Aila

Alt er ikke perfekt, en slankeoperasjon er ikke en billett til evig lykke og et fantastisk liv. Den sure og urettferdige sjefen din vil fortsatt være sur og urettferdig, eventuelle andre problemer vil ikke automatisk løse seg. Men en slankeoperasjon var definitivt det rette for meg i den situasjonen jeg befant meg i, og livet mitt har blitt så utrolig mye bedre etterpå. Det var skummelt å ta avgjørelsen om å operere meg, og den første tiden etter operasjonen var tøff, men jeg angrer ikke.