fredag 26. april 2013

Til pappa

Da jeg var lita elsket jeg å sitte på fanget ditt. Jeg frydet meg hver gang du løftet meg opp, snurret meg rundt, og jeg fikk drukne i armene dine. Min kjærlighet til deg var uendelig og betingelsesløs. 
 
Pappa og jeg ca 1973

Øyenbrynene dine dannet en sammenhengende bølge, lik vingene til ei svart kråke. Din stemme var mørk, rolig og lun. Jeg forestiller meg at jeg klasket deg i ansiktet med ei lubben barnehånd, kløp deg i nesen og lo høyt, akkurat slik min datter kan gjøre med meg i dag.
Pappa og jeg i 1972/73


Så mange minner ligger gjemt i hjertet mitt. Mye av tiden sammen med deg ble tilbragt i bilen, på tur til ett eller annet, eller bare på reise uten et bestemt mål. Du elsket å kjøre rundt omkring, og jeg elsket å være med deg. Det var ikke mange ord som ble sagt, egentlig. Bare enkle setninger om hverdagslige ting og om ingenting. Du var en mann av få ord. Men inni meg diktet jeg opp lange samtaler med deg. De inderlige og nære samtalene fant sted kun i min fantasi mens du hadde blikket vendt framover langs den veien vi kjørte.

Jeg visste allerede hva onkel skulle fortelle meg den maidagen for 4 år siden da han ringte meg. De hadde funnet deg død. Egentlig hadde jeg visst det lenge, at du skulle dø snart. Jeg er glad jeg rakk å gjenoppta kontakten med deg før du gikk bort. Vi fikk noen fine øyeblikk sammen.

I dag ville du ha blitt 64 år, pappa. Jeg snakker fortsatt med deg, inni tankene mine. Der svarer du meg alltid. I dag vil jeg fortelle deg at du fortsatt har min uendelige og betingelsesløse kjærlighet.

1 kommentar:

  1. Kjære Beate, din onkel og jeg pratet sammen om din pappa den dagen kan skulle ha blitt 64 år. Dessverre gikk han bort så altfor tidlig, fikk ikke oppleve din datter...Tankene går tilbake til tiden da jeg var din dagmamma, vakre, snille og tålmodige lille babyen, så smilende og god. Jeg var så heldig som fikk være sammen med deg i begynnelsen av livet ditt. På den måten ble jeg også vitne til samværet som du hadde med din pappa. Han forgudet deg. Straks han kom hjem fra jobb var det å gå rett bort til deg. Jeg kan i mitt indre få frem latteren din når han kilte deg på magen din med haken sin. Dere hadde et fint samspill, far og datter.
    Din onkel og jeg har i tidens løp fått god hjelp av din fars hånd. Han stilte seg alltid positiv når vi spurte om hjelp, og små og store snekkeroppdrag har han gjort for oss. Din onkel minnes en bror som aldri sa nei, som for eksempel den gangen han trengte skyss fra Kautokeino seint en kveld/natt. Han ringte sin eldste bror som kjørte den lange veien, uten å stille spørsmål. Vet ikke om så mange andre hadde orket akkurat det, seint på kveld....Men det gjorde din pappa.
    Beate, jeg vet at du igjen fikk kontakt med din pappa i voksen alder, og at dere fikk gode stunder sammen. Du sørget også for at han fikk overvære bryllup i familien, treffe mange han sikkert ikke hatt sett på lang tid. Han var gjest hos oss den helga, og det ble siste besøket hos oss, i huset som han selv var med på å bygge i perioden 1979/80. Nå er han borte for alltid... Beate, gjem de gode minnene i hjertet ditt.
    Tante Solveig.

    SvarSlett

NÅH? Få høre hva du mener!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...