Modig?

Du har sikkert sett flere facebook-statuser i det siste, der man bes beskrive personen med ett ord som begynner på bokstaven......

Jeg fikk bokstaven M. Hmm... ikke så mye respons på den statusen, men noen tilbakemeldinger kom det. Ingen som beskrev meg som morsom! Sjokk og vantro! Her satt jeg i min lille verden og trodde jeg var både vittig og slagkraftig. Jaja, så feil kan man ta! Heldigvis fikk jeg ingen åpenbare negative tilbakemeldinger. Det er mange tvilsomme adjektiver som begynner på M: morderisk, manisk, misvisende, manipulerende, malabarisk... ja dere skjønner sikkert tegninga.

Et par stykker beskrev meg som moderlig eller mamma, den er jeg enig i. Jeg føler meg i alle fall veldig moderlig nå for tiden. Fikk også en "mystisk", hun kjenner meg godt så det stemmer også. Det som overrasket meg var tilbakemeldingen jeg fikk flest av: "MODIG".

Modig, jeg? Den har jeg tygget på en stund. Hva er det som gjør at jeg oppfattes som modig? Er jeg modig som har tatt en slankeoperasjon? Tja, det krevde nok en del mot å gjennomføre inngrepet, eller i alle fall det å ta avgjørelsen krevde mye mot. Kanskje det er modig at jeg er såpass åpen om mine erfaringer som slankeoperert? Det at jeg deler mine tanker og opplevelser her på bloggen?

Jeg vet at det er vanskelig for noen å fortelle åpent om sin slankeoperasjon, spesielt siden det ennå er mye skam knyttet til det å være overvektig. For min del opplever jeg ikke at det er spesielt modig av meg å fortelle om min historie og mine opplevelser. Jeg gjør det gjerne! I mange år følte jeg at det var det ultimate nederlaget å gå til det steget å slanke-operere seg. Selvfølgelig skulle jeg klare å gå ned i vekt på egenhånd! Det var ingen verdighet eller stolthet i å "jukse" med en operasjon for å bli tynn. Da jeg våknet opp fra narkosen den oktober-mandagen for to år siden var jeg bare lettet! Endelig hadde jeg fått hjelp og endelig skulle jeg lykkes!

Jeg er stolt av at jeg har tatt grep om mitt liv og min helse, stolt av at jeg var modig nok til å gjennomføre noe som i utgangspunktet virket veldig skremmende, stolt av at jeg lyktes. Men er jeg modig? En vanlig definisjon på ordet modig er: uredd, å være i stand til å gjøre noe man er redd for.

Nå vet jeg jo ikke hva de som kommenterte facebook-statusen min mente når de sa "modig". Kanskje sikter de til noe helt annet! I hverdagen føler jeg meg ikke spesielt modig, men kanskje er vi alle modige på hvert vårt vis? Det kreves ganske mye mot å leve i en usikker verden, hvor man kan bli overveldet av alle skumle ting. Det krever mot å bytte jobb, noe som mange har opplevd. Det krever mot å oppdra barn i en verden hvor skumle farer lurer både hjemme og ute. Det krever mot å møte hverdagens sorger, bekymringer, usikkerheter og tvil.

Ikke minst krever det mot å åpne hjertet sitt for andre mennesker og slippe de inn. Der ligger min største frykt.... frykten for å bli forlatt av noen jeg bryr meg om. Jeg føler meg modig når jeg tør slippe andre inn i hjertet mitt.

Hva er det som gjør deg modig?

Vinteren har kommet til Hammerfest