Ammer du? ENNÅ?

Å bli mamma for første gang har vært en svært spennende reise for meg, helt ulikt alt annet jeg har opplevd i livet! Det har vært skremmende å plutselig ha et så stort ansvar uten at kunnskapene har vært like store. Jeg har vært vant til å ha mye ansvar i de ulike jobbene mine, men da har jeg hatt med et sett kunnskaper og ferdigheter som har hjulpet meg på vei.

Som nybakt mamma startet jeg helt på scratch! Var helt grønn. Hvordan skulle jeg gjøre med amming? Hva gjør jeg når babyen skriker? Hvordan får jeg henne til å sove? Hva hvis hun blir syk? Den røde flekken på låret, hva skyldes det... er det noe farlig? Bleieskift, sikkerhet, mat-tilvenning, språkutvikling, lengde-vekt, sosial tilpasning med mer! Lista er jo utrolig lang over ting man skal kunne og må passe på!

Jeg har brukt mye mage-følelse for å finne ut hvordan jeg skal gripe an mamma-rollen. Hva føles naturlig for meg? Hva virker på min datter? Hva gjør henne rolig? Det å høre på min intuisjon og mine følelser i forhold til hva som er rett for meg og mitt barn har vært svært viktig. Det har derimot ikke fungert like bra å søke kunnskap om barn og mamma-rollen via bøker og internett. For vær så god å bli totalt forvirret, sier jeg bare! Det florerer av ulike meninger som totalt motsier hverandre.

Er man så heldig at man klarer å unngå å lese om baby og mamma-rollen med tilhørende utfordringer på nett, så er man ikke forskånet for "gode" råd og "velmente" ytringer i det virkelige liv, som forteller at det du gjør er totalt feil. "Ammer du" fikk jeg ofte spørsmål om den første tiden etter at Aila var født. Da jeg svarte bekreftende, fikk jeg fine tilbakemeldinger om at jeg gjorde det rette for meg og babyen. Etter hvert har tilbakemeldingene vært av en litt annen karakter: "Ammer du? .... ENNÅ!!" Mellom linjene hører jeg: "Er det ikke på tide at du slutter med den ammingen? Hun er jo snart så gammel at hun ber om puppen selv!"

På nett leser man at amming er bra for barnet, men på samme tid kan man lese at amming om natta bør man helst ikke gjøre for lenge. Det er hverken bra for tarmsystemet, nattesøvnen eller tennene til babyen. Min magefølelse forteller meg at min baby på 10 måneder fortsatt har god nytte av morsmelk som en tillegg til den vanlige maten hun får. Ja, jeg ammer til og med på natta. Opptil flere ganger! Noen ganger sover Aila helt til klokken 7 bare fordi jeg har koblet henne til puppen i 5-tiden og hun koser seg og døser videre.

Jeg ble så glad da jeg leste dette blogginnlegget om nattamming! Det bekrefter min magefølelse om at nattamming fortsatt er bra for min datter OG for meg! Blogginnlegget er skrevet av den fantastiske bloggeren "Mammalivet".

For øvrig har jeg sikkert laget litt ris til egen bak ved at jeg også bruker amming som sovemedisin til Aila. Jeg ammer henne hver kveld i søvn, og jeg ammer henne når hun skal sove sine blunder på dagtid. Om under 2 uker skal jeg tilbake til jobb, så da er det spørs hvordan det blir med ammingen. Jeg håper jeg får til å amme en stund til. Det har gitt og gir fortsatt både Aila og meg en nærhet som jeg ikke vil miste med det første.... i tillegg til at det føles rett for meg og henne.

Hører/hørte du på "ekspertene" på nettet og i det virkelige liv når det kommer til barn, mammarolle og oppdragelse?

Har du opplevd sprikende og motstridende råd angående mammarollen?

"Mammaaaa? Du skal vel ikke høre på de dumme "ekspertene"
som mener at jeg ikke skal få natta-puppen min mer?"