Slankeoperert og gravid. Hva nå?

Noe av det første som ble poengtert av kirurgene og de andre som jobbet på Aleris der jeg tok slankeoperasjonen var at man skulle vente MINST et år etter operasjonen før man ble gravid. Det er gjort lite forskning på området, men det frarådes å bli gravid så tidlig på grunn av faren for ernæringsforstyrrelser, både for mor og barn. Jeg fant en artikkel hos legeforeningen om dette, men ellers er det lite informasjon og ingen retningslinjer i forhold til hvilken oppfølging man får når man har vært så (u)heldig å bli gravid tidlig etter en slankeoperasjon.

Nøyaktig på dagen seks måneder etter min slankeoperasjon oppdaget jeg at jeg var gravid. Da var jeg allerede 2 måneder på vei. Ikke etter anbefalingene, med andre ord! Jeg var selvfølgelig kjempelykkelig, men også urolig. Hvordan ville graviditeten gå når det var så kort tid siden slankeoperasjonen? Var det spesielle ting jeg måtte passe på? Ville fosteret få nok næring og ville det klare seg gjennom dette? Hva med meg, ville graviditeten være farlig eller skadelig for meg? Vel, jeg lette rundt omkring etter informasjon og svaret på alle de spørsmålene jeg hadde var: ANER IKKE!

Lettere nervøs ringte jeg Aleris og fortalte at "UPS! Jeg er blitt gravid". De beroliget meg og sa at dette kom til å gå helt fint. Jeg måtte bare passe på å få god og tett oppfølging i løpet av svangerskapet. Dette innebar ultralyder en gang i måneden og et sett med blodprøver annen hver måned. På den måten fikk man sjekket om babyen vokste som den skulle (ultralyd) og at jeg fikk i meg den næringen jeg trengte (blodprøvene).

Ultralyd er jo gøy. Der får man sett den lille babyen, selv om den foreløpig ser mer ut som en alien enn et lite menneskevesen.

 

 

Totalt var jeg til 10 ultralydundersøkelser i løpet av svangerskapet. Jeg visste med rimelig sikkerhet at det kom til å bli ei jente, det hadde de sjekket og dobbeltsjekket mange ganger. Jeg fikk også vite at babyen min vokste godt og alt så greit ut. Mot slutten var det visst FOR greit! De mente at babyen kom til å bli veldig stor, estimert til å veie nesten 4,5 kilo til termin. Jeg så for meg en gigantbaby da jeg gikk nesten 2 uker over termin før jeg fødte! Men ut kom ei velskapt jente på nøyaktig 4 kilo og 52 cm lang. Hun hadde hatt det helt topp inni magen min.

 

Blodprøvene jeg tok var et helt arsenal! Stakkars laboratoriedama gikk nesten fri for blodprøveglass! Blodprøvesvarene mine kom på to sider. Det viktigste de sjekket var imidlertid vitaminstatus. Jeg hadde lave B12-verdier og lavt jernlager. I tillegg fikk jeg lavt nivå av kalsium. Det betydde at jeg måtte hive innpå med jerntabletter, ta B12-injeksjoner oftere og ta flere kalsiumtabletter. Underveis i svangerskapet merket jeg også at jeg klarte å spise mer enn tidligere. Det var jo høvelig i og med at jeg trengte mer næring.

 

En ting som både legen, jordmor og gynekologer stresset med var svangerskapsdiabetes. Før jeg tok slankeoperasjonen hadde jeg insulinresistens, noe som innebar at jeg gikk med konstant høye blodsukkerverdier i kroppen. Det er jo ikke bra. Men straks etter operasjonen rettet dette på seg. Jeg ble kvitt sykdommen! Allikevel stresset de med at jeg var i faresonen for å utvikle svangerskapsdiabetes fordi jeg var overvektig da jeg ble gravid (jeg veide ca 84 kilo i den perioden jeg ble gravid). De skulle ha meg til å ta en glukosebelastningstest. Det innebærer å drikke flere desiliter av ei væske så proppfull av sukker at til og med colaboksen hadde blitt misunnelig! Det går ikke helt overens med en gastric bypass operasjon, da man ikke tåler å få i seg mye sukker. Faktisk visste ingen av legene eller jordmødrene om at det ikke er anbefalt å ta en slik test når man er slankeoperert. Vel, jeg fikk ikke svangerskapsdiabetes og jeg slapp til slutt å ta glukosebelastning. I stedet for målte jeg blodsukkeret mitt hjemme, samt at jeg jevnlig tok blodprøver (glukose og HbA1c).

 

Angående vekten så var jeg 84 kilo da jeg ble gravid. De første 3 månedene gikk jeg ned i vekt, ca 10 kilo. Så stabiliserte vekten seg en god stund på 74 kilo før jeg sakte begynte å gå opp igjen. Rett før fødselen veide jeg 82 kilo. Da jeg kom hjem fra sykehuset 3 dager senere var jeg 10 kilo lettere, og noen dager etter det var ytterligere 7 kilo vekk. Jeg raste altså mye ned i vekt de første to ukene. Nå 4 måneder etter fødselen veier jeg 61 kilo og trives med det.

 

Jeg hadde også den vanlige oppfølgingen hos jordmor, som alle gravide får. Denne oppfølginga var jeg mest fornøyd med. Jeg hadde en flott jordmor som alltid hadde satt av god tid til meg og hørte på meg. Jeg ble raskt trygg på henne fordi hun var klar og tydelig på hva hun kunne og hva hun ikke kunne. Hun lot ikke som hun kunne om slankeoperasjon og graviditet, det opplevde jeg at noen leger gjorde.

 

Jeg tenker at det er på tide at helsepersonell som jobber med svangerskap og fødsel får mer informasjon om slankeoperasjon og graviditet. Jeg opplevde at de fleste jeg møtte hadde lite kunnskaper om dette. Det var også mye usikkerhet rundt hvordan jeg skulle følges opp i svangerskapet. Det er jo ikke bra. Det å bli gravid tidlig etter en slankeoperasjon medfører en ekstra risiko både for mor og barn og da trenger man dyktige, kyndige og kunnskapsrike mennesker som følger opp. I de fleste tilfeller går det jo bra. Jeg hadde stort sett et flott svangerskap med få plager. Jeg jobbet helt til jeg gikk ut i svangerskapspermisjon 3 uker før termin, og jeg gikk turer helt til et par dager før jeg fødte.

 

 

Dette er altså min opplevelse av det å bli fulgt opp i svangerskapet som slankeoperert. Har du lignende eller andre erfaringer så del dem gjerne med meg! Kanskje du kjenner noen som har vært i samme situasjon?