Beklager, jeg må være mamma

Da jeg ble født i det herrens glade år 1972 fikk min mamma til sammen 12 uker permisjon med lønn i forbindelse med fødselen. Da jeg ble mamma for 5 måneder siden hadde jeg og mannen min krav på 47 uker permisjon med 100% lønn, eller 57 uker permisjon med 80% lønn. I 1972 var det ikke vanlig med barnehageplass, min bestemor passet meg mens mamma var på jobb. I dag har mitt barn rett til barnehageplass fra fylte 1 år og staten har lovet 100% barnehagedekning. Mye har altså skjedd på rundt 40 år i velferdsstaten Norge!

Mødre og fedre burde være overlykkelige over denne utviklingen og over alle godene småbarnsforeldre mottar fra staten, men allikevel er det andre stemmer som har begynt å murre. Stemmer som sier at dette ikke nødvendigvis er til det beste, i alle fall ikke for barnet, at det er en selvfølge å sende barnet i barnehage fra de er 1 år gamle. Barne- og likestillingsministeren vår, Anniken Huitfeldt, forteller oss at "Man kan si det er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe – men det er det ikke." Staten forventer altså av oss at vi skal levere barn i barnehagen fra de er 1 år gamle, at både mor og far jobber 100% og lever produktive arbeidsliv. Er det da lov til å stoppe karusellen og si "Jeg vil av"?

Jeg har nettopp lest boken til bloggeren Mammadamen alias Karianne Gamkinn (stikk gjerne innom bloggen hennes, det er verdt et besøk!): "Beklager, jeg må være mamma". Her skriver hun om hvordan hun sa opp jobben fordi det for henne ikke lot seg kombinere med å være en god mor. Hun sto på toalettet på jobben og gråt mens brystene lak melk og hun savnet sønnen sin, hjemme klarte hun ikke å være til stede for barnet sitt fordi hun måtte jobbe overtid. Allikevel tenkte hun som de fleste gir inntrykk av at "Ja, du kan få alt; både en flott karriere og familieliv med små barn". Men kan man egentlig det? Karianne Gamkinn sa opp jobben og startet egen bedrift. Da kunne hun være hjemme sammen med barna sine på dagtid, og jobbe på kveldene.

Dette er en flott, velskrevet og svært aktuell bok, synes jeg! Naturlig nok er dette et tema som engasjerer meg dypt, i og med at jeg har blitt mor for første gang i voksen alder. Hun har også et viktig budskap å komme med: Småbarnstiden går fort, husk å nyte den. Lev her og nå. Jeg anbefaler boken til alle småbarnsforeldre, kommende foreldre og andre med interesse for barn og barns beste (hører dere, politikere?).

Les også gjerne forfatterens kronikk i dagbladet om mammarollen og karriere.

Hva synes du om det å være hjemme med barna etter fylte 1 år? Er det noe du ønsker/ønsket å få til, eller var det greit å sende barnet i barnehagen i 1 års alder?