Jeg kan trille tur, nyte naturen og stillheten mens Aila sover. Vi skal ikke rekke noe, jeg kan gå så lenge jeg vil, helt til jeg blir lei og tusler hjem. Ikke behøver jeg å stresse opp om morgenen, ha på vekkeklokke, eller haste ut døra med jakka på halv tolv mens jeg grubler på om jeg kommer for sent til den første avtalen på jobb. "Vekkeklokka" mi er ei lubben barnehånd som klasker meg i ansiktet. Det er for øvrig ganske tidlig de fleste morgener, men hvilken rolle spiller det? Jeg skal uansett ikke stresse avgårde.
På dagen er det ikke klokka som styrer, men signalene min datter gir. Er hun trøtt så blir det trilletur med vogna eller en blund i senga. Hvis hun er sulten, sitter vi og spiser. Aila tester ut hvordan gravitasjonen fungerer, og det tar jo sin tid. Hvor mange ganger kan man slippe koppen ned på gulvet, mon tro? Ellers skal jo også verden utforskes, enten vi er innenfor husets fire vegger eller er ute på tur.
Alle disse tingene tar tid, og tiden har jeg fått i gave fra staten. Jeg får betalt for å være hjemme, ta meg av Aila; amme henne, passe på henne, gi henne nærhet, trygghet og omsorg. Det er også en gave til meg selv. Jeg er en person som alltid vil at ting skal skje rundt meg. Haster videre til nye opplevelser, det er ikke alltid jeg har tid til å stoppe opp og bare være her i hverdagen. Drømmer om fremtiden, planlegger den neste reisen, det neste huskjøpet, det nye prosjektet. Alltid på farten fremover i livet!
Nå har jeg en pause i travelheten. Jeg lærer å gå i et roligere tempo, lærer å ikke la meg styre av klokka. Får hjertet til å slå i saktere tempo, stopper opp og trekker inn duften av sommer. Lærer å bare være her og nå. Takk for gaven!
Kjempefint skrevet! :-) Tida e så verdifull, og vi treng å bli mint på det.. :)
SvarSlettTakk :)Ja det er så fort gjort å bare haste avgårde i livet uten å sette pris på tiden man har nå :)
SlettSå fint skrevet! Jeg synes det med å gripe hverdagsøyeblikkene og være tilstede her og nå blir stadig viktigere, og likevel er det så lett å glemme i en travel hverdag! Nyt permisjonstiden for alt det er verdt, det er herlig! :-)
SvarSlettTakk :) Ja det er så deilig å endelig klare å gi slipp på hverdagens travelhet og bare nyte :)
SlettKjære Beate :-) Så godt å høre at du er helt i pakt med de kloke ordene som Piet Hein har satt på trykk: "Den som ikke lever nu, lever aldri, hva gjør du?" Lille Aila gjorde et godt valg av foreldre, hun fant de som har tid til henne. Forresten tusen takk for takkekort med nydelig bilde av lille skatten deres <3 På bildet du har lagt inn sammen med blogginnlegget er hun så lik sin vakre storesøster :-) Ha en fortsatt god sommer der du fortsetter med å gjøre de tingene som gir deg kvalitetstid sammen med familien din. Hjerteklem fra tante <3
SvarSlettTusen takk tante for kjempekoselig hilsen :) Veldig glad for at dere likte bildet. Sommerklem tilbake
Slett