Her om dagen la jeg merke til ei mor med et barn i parken. Barnet lo og lekte mens mor tok bilder av sin arving med mobiltelefonen. Et idyllisk øyeblikk. I neste øyeblikk var mor opptatt av å trykke på mobilen, trolig for å laste opp bildet til facebook, twitter eller blogg, mens barnet fortsatte leken. Tiden gikk, barnet strakte hendene opp over hodet "Se hvor stor jeg er", sa armene til barnet. Moren var fortsatt opptatt med mobilen, så ikke at barnet ønsket oppmerksomhet.
Overalt ser jeg det samme fenomenet: Man lever i to parallelle verdenen; den virkelige verden og "duppedings-verden". Det er vanskelig å sjonglere mellom to verdener. Å holde oppmerksomheten på to ting på samme tid vet man at kan være problematisk. Det er forbudt å kjøre bil og å snakke i mobiltelefonen (uten handsfree) på samme tid. Det er ikke forbudt å ha nesa i facebook-verden mens man er på besøk hos ei venninne, men det er nok ansett som litt uhøflig. Barn kan ikke alltid si ifra, men jeg tror nok de ville ha sagt noe hvis de kunne: "Legg fra deg den dingsen, mamma, og se på meg!"
Da Aila var en måned gammel hadde jeg henne sovende på magen min mens jeg lå på rygg. Hun lå der så lenge og jeg begynte å kjede meg. Da tok jeg opp mobiltelefonen og logget meg på facebook. Ganske kjekt, tenkte jeg. Multitasking er jo min spesialitet! I et ubevoktet øyeblikk glapp mobiltelefonen ut av hendene mine og landet med et dunk midt i hodet til den vesle datteren min. Hun våknet med et hyl! Jeg vikk verdens verste samvittighet, og lovte meg selv at jeg aldri skulle mikse kosestund med Aila og det å holde på med mobiltelefon eller internett.
Letter sagt enn gjort, det å legge fra seg mobilen eller pc-en. Jeg var tidlig ute med å logge meg på facebook, tidlig ute med å skrive blogg, og pc har jeg brukt i mange år som underholdning. Man blir fort oppslukt i den verden. Det blir en frikobling fra den virkelige verden, og i tillegg blir det et medium for å holde kontakten med andre mennesker. På kveldene har nettet vært et fristed for meg etter en lang dag med å være mamma, kone og husmor. Det er mange fine ting forbundet med det.
Samtidig lurer jeg litt på hva slags samfunn er vi i ferd med å skape, der man ser at det blir viktigere å ta bilder av hendelser og legge det ut på nett enn å faktisk VÆRE i situasjonen og OPPLEVE.
Hvordan balanserer du mellom nett-verden og den virkelige verden?
Hvor har du ditt hovedfokus?
 |
| "Gi meg mobiltelefonen min tilbake!" |
Kloke ord Beate! Det er ikke enkelt med denne digitale verden i er inne i - over alt, både barn, unge og voksne. Jeg balanserer på den måten at jeg slår mobilen på lydløs og pc'n helt av når jeg skal være i den virkelige verden. På kvelden slår jeg mobilen helt av! Det gir meg fred i sjæla som jeg bruker si. Står pc'n på er det lett og kikke bortom for å se om noen har kommentert noe, lagt ut bilde etc. Har selv opplevd at et barnebarn fikk noe som lignet på abstinenser av ikke å ha mobil laderen med seg her på landet, og ikke hadde jeg lader han kunne bruke. Da nettet mitt var nede i tillegg - ja da ble det krise. Han hadde med en kompis som heller ikke hadde lader med, så de fikk ingen kontakt med omverden! Det hele endte med at guttene dro hjem! Jeg synes synd på dagens barn og ungdom som vokser opp i alt dette digitale. Foreldrene burde lære dem å legge bort mobil og pc/ipad og være litt mere i den virkelige verden! Internett er kommet for å bli og det er mye nyttig å hente der, men vi har en virkelig verden vi burde forholde oss mere til! Jeg er takknemlig for at jeg ennå kan nyte naturen og alt den har å by på! Og jeg unner flere å kunne gjøre akkurat det samme! Den ligger der å venter..... :)
SvarSlettSå godt sagt, Turid :) Helt enig med deg, det er skremmende å se hvor langt det har kommet. Barn og unge vokser opp med å tro at det er normalt at man skal være "pålogget" 24 timer i døgnet, og hvis ikke så er livet over. Vi voksne har et ansvar tenker jeg, vi må gå foran som gode eksempler. Man kan ikke forvente at barn og unge skal oppdage at det fins andre ting i livet bortsett fra internett hvis foreldrene og alle andre voksne sitter og glor på en skjerm hele dagen. Ja naturen ligger der, og jeg håper flere får oppleve hvor fantastisk den kan være, så utrolig mye bedre enn alle nettstedene til sammen" :)
SlettViktig tema! Det er definitivt utfordrende å holde en god balanse mellom sosiale medier og "real life". Jeg prøver å holde internettbruk til barnas sovetid på dagen eller etter legging på kvelden, og for øvrig ha telefonen liggende i ro. Det samme gjelder bruk av tv for ungene. De får se på en avgrenset stund, men vi lar ikke tv-en stå og "summe" hele dagen. Det er klart det sklir ut innimellom, men noen bevisste holdninger om dette tror jeg helt klart er viktig.
SvarSlettÅ leve "her og nå" tror jeg er noe veldig mange av oss i "24-timerssamfunnet" sliter med (konstant pålogget, tilgjengelig, forventet å være effektiv). Og i ytterste konsekvens kan det jo gå ut over både egen helse og familiens ve og vel.
Ute i naturen er et av mine beste fristeder fra alt sånt, og en setting hvor jeg stort sett alltid er hundre prosent tilstede sammen med ungene.
Så flott at du har et bevisst forhold til dette. Jeg kobler også av ute i naturen, det er et fristed. Jeg har tenkt litt på at barn og unge som ikke opplever naturen men for det meste sitter pålogget framfor en skjerm, de vil kanskje aldri lære å kjenne og like naturen vi har. I ytterste konsekvens kanskje de i fremtiden ikke vil verdsette naturen, og velger å ikke ta vare på den. Bare en tanke..
Slettwifi er et onde...min neste mobil skal være av den gamle sorten, kun sms og ringing. Hater hvordan det har blitt. fleiper med mannen at han hadde nok tilgitt utroskap men ikke om jeg hadde ødelagt mobilen hans..
SvarSlettida
Hehe, såpass :)
Slett