Minus 50 kilo

I morges gikk jeg på vekta. Tallene 62 lyste mot meg. 62 kilo. I dag er mitt offisielle jubileum: minus 50 kilo siden toppvekta mi for 1.5 år siden. Det er nesten uvirkelig å tenke på at jeg på så kort tid har mistet 50 kilo kroppsvekt. Jeg er så forandret men allikevel er jeg den samme.

Det å gå ned så mye i vekt har vært en merkverdig reise som jeg aldri kunne ha forestilt meg. Den første tiden etter operasjonen stresset jeg veldig med vekta. Veide meg minst en gang om dagen, hver dag. Misset aldri morgenavtalen min med badevekta. Avtalen var den samme hver morgen: Naken på vekta etter at jeg hadde vært på do. Gud forby at jeg hadde på meg ei t-skjorte som kunne dra opp tallet med 0,01 kilo! Med andre ord... vekta og jeg har alltid hatt et anstrengt forhold etter årevis med vekselsvis slanking og overspising.

Det var spennende men også frustrerende å følge med på vektnedgangen den første tiden etter operasjonen. Ei uke kunne jeg gå ned 3 kilo, den neste uka sto vekta helt stille. Noen ganger gikk jeg litt opp i vekt, og da mista jeg nesten troen på at dette ville virke. Jeg så for meg at de hadde koblet feil inni magen min, slik at operasjonen ikke virka på meg og jeg endte opp 50 kilo tyngre enn før!

Etter hvert slapp den verste vekt-angsten. 3 måneder etter operasjonen hadde jeg gått ned 20 kilo, og jeg følte meg bedre enn på lenge. Garderoben min måtte totalrenoveres, og kredittkortet mitt skrek av fortvilelse så mye ble det brukt! Men det var skikkelig morsomt å shoppe, for nå kunne jeg driste meg inn i normale butikker. Jeg passet klær i andre butikker enn KappAhls avdeling for gigantstørrelser.

Et par måneder senere, og ytterligere 10 kilo mindre oppdaga jeg at jeg var gravid. Kroppen min gikk gjennom en ny forandring. Armer og ben krympet i takt med at magen min vokste. Jeg følte meg så flott, kjente meg tvers igjennom lykkelig og alle kommenterte at jeg strålte. Jeg som alltid har skammet meg over min store mage var litt engstelig for hvordan jeg ville takle å få stor mage igjen midt opp i prosessen med å gå ned i vekt. Det ble helt annerledes; jeg elsket magen min og resten av kroppen min.

Da babyen ble født kom en ny kroppslig forandring: Jeg raste ned 15 kilo i vekt på 10 dager. En del var sikkert vann etter graviditeten, men samtidig merket jeg at kroppen min forandret seg igjen. Plutselig var magen min slapp, og jeg passet ingen av klærne jeg kjøpte før jeg ble gravid. Det var en ny runde med shopping. Denne gangen var det en merkelig følelse. Ikke bare passet jeg det meste av klær i vanlige butikker, men det meste jeg prøvde var for stort.

Nå ser jeg meg i speilet 50 kilo mindre enn det jeg har vært vant til å være i mange år. Jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke lengre er overvektig, for det var veldig slitsomt både fysisk og psykisk. Samtidig tror jeg ikke at jeg helt har blitt vant med den nye kroppen min. Armene og føttene er tynne, magen slapp og ansiktet mitt er halvparten i størrelse. Mange jeg kjenner passerer meg på gata uten å hilse, de kjenner meg ikke igjen. De som kjenner meg igjen stopper opp og kommenterer: "gud så tynn du har blitt!" Det blir ofte sagt i en tone som forteller: "nå har du blitt for tynn, det er ikke pent". Jeg likte det bedre da jeg fikk kommentarer om at jeg strålte og var flott.

Det å se seg i speilet er et morsomt syn. Jeg har hengerumpe som en 80 år gammel mager gubbe! Plutselig har jeg oppdaget at overkroppen min er lang, lengre enn gjennomsnittet. Jeg har hud som henger på de rareste plassene: under armene, innsiden av lårene, på magen og under haka. Jeg som alltid har vært vant til å være rund, jeg aner plutselig ikke hvordan kle denne merkelige og "guttete" kroppen. Kanskje jeg må melde meg på en slik "bli-ny spalte" i et ukeblad for å få tips til hva som kler meg og hva som ikke kler meg?

Det er mange fordeler med å ikke være overvektig mer. Jeg har mer overskudd, det er superlett å gå turer, jeg trenger ikke handle klær i spesialbutikker og jeg skammer meg ikke over meg selv. Men en liten del av meg har begynt å savne de runde armene jeg hadde, de fyldige lårene mine og de myke kinnene mine, den stramme huden min og den fine gløden jeg hadde. Det vil nok ta litt tid å venne meg til denne nye kroppen.

Her er bilde av meg når jeg er høygravid  :)