Der satt jeg i sofaen en sen kveld for nesten to år siden: snart 40 år, feit og barnløs. Det føltes som om alle togene hadde gått og jeg satt alene igjen på en øde stasjon i ingenmannsland. Hva nå? Jeg som hadde lyktes på alle andre områder i livet mitt bortsett fra to, jeg følte meg totalt mislykket. Jeg hadde forsøkt iherdig alt av slankekurer og opplegg for å gå ned i vekt uten at det hadde gitt varige resultat. I tillegg hadde jeg forsøkt å bli gravid i like mange år uten nevneverdige resultat. Polycystisk ovariesyndrom kalte legene det. En hormonsykdom som rammer mange kvinner og som resulterer i overvekt, vanskelig for å gå ned i vekt og ufrivillig barnløshet. Navnet skjemmer ingen, sies det. Vel, det hjalp meg ikke så mye heller. Jeg hadde for kort tid siden fått beskjed fra sykehuset om at jeg var for gammel og for tykk til å få hjelp til prøverørsbehanding (ivf-behandling). Det var virkelig et spark i magen!
Når alt annet er forsøkt så står man igjen med det mest opplagte tilbake: man forsøker noe ekstremt. Den kvelden i sofaen visste jeg hva jeg måtte gjøre. Tanken hadde vært der i mange år, men det var først nå jeg innså at alt annet var forsøkt og at dette var siste utvei for meg. Jeg bestemte meg raskt for at jeg skulle slankeopereres, og det skulle skje NÅ. Neste morgen snakket jeg med mannen min, og allerede kort tid etterpå refinansierte vi huslånet. Jeg valgte å ta gastric bypass operasjon og valgte Aleris privatsykehus i Oslo til å utføre jobben. Når man går så drastisk til verks som å legge seg under kniven, da er det lurt å velge de beste til å utføre jobben, tenkte jeg.
3. oktober 2011 var operasjonsdatoen. Mannen min var med til Oslo som god støtte. Jeg hadde valgt slankeoperasjon i visshet om at vi da ikke ville ha råd til privat prøverørsbehandling i tillegg. Det føltes en periode som om jeg hadde valgt å bli slank fremfor å få egne barn. Samtidig hadde jeg lest at gastric bypass-opererte hadde større sjanse for å bli gravid, så jeg øynet et håp om at det også skulle gjelde meg. Legene gir advarsler om at man bør vente ett til to år etter operasjonen før man forsøker å bli gravid. 6 måneder etter min slankeoperasjon sto jeg der med en positiv graviditetstest i hånda, da var jeg allerede nesten 2 måneder på vei.
Den 26 november, 10 dager på overtid fødte jeg en velskapt datter på 4 kilo. Noen få uker senere var jeg normalvektig for første gang siden ungdomstiden. Jeg hadde på like over ett år gått ned 50 kilo og i tillegg født en velskapt baby. Nå er lille Aila blitt 4 måneder gammel, jeg stortrives som mamma, og jeg kan trygt si at hele livet mitt har blitt totalt snudd opp-ned! Jeg har så lyst til å gå tilbake og trøste den fortvilte 39 år gamle Beate som innerst inne trodde alt håp var ute, og si til henne: Du vil ikke tro det, men om under to år vil alt ha ordnet seg!
Fantastisk :-) og hurra for at du er tilbake i bloggsfæren - har savnet deg.
SvarSlettTusen takk, Solgunn :) Det er godt å være tilbake.
SlettGratulerer så mye! Aila er kjempeskjønn.
SvarSlettTusen takk, Lena :)
SlettSå hyggelig at du valgte som du gjorde :) gratulerer! Jeg blir imponert og rørt, og jeg som har savnet barn i mange år, kan leve meg inn i gleden over jenta di. Hyggelig at du stakk innom bloggen min, og enda hyggeligere at du la igjen kommentar :) her i sør har vi nok kommet et skritt nærmere vår med hensyn til snøsmelting, men lyset er tilbake her og hos dere. Deilig!
SvarSlettPs! Jeg går også barbeint hele året, her hjemme... Og ut i posten da, selv på snø:)
Den samme vanen har minstemann fått :)
Ja, du hadde et veldig engasjerende innlegg som fenget meg, så da var jeg bare nødt til å kommentere. Fint å oppdage nye blogger som virker spennende :) Hehe, det å gå barbeint er herlig, men ikke alltid like praktisk, spesielt om vinteren. Tor datteren min har arvet min "uvane", hun sparker allerede av seg sokkene ved enhver anledning :)
Slett