tirsdag 7. mai 2013

Takk for kampen!

Ja, takk for kampen, du gjenstridige kroppen min! Vi har kjempet mot hverandre i mange år nå. Var det ikke allerede på barneskolen at du bestemte deg for å straffe meg med å pakke på et ekstra lag med spekk slik at når jeg prøvde buksa til den tynne venninna mi så spjæla hele bukseræva opp og den hvite trusa mi lyste opp hele gata? Ganske ufint, spør du meg!

Det var bare starten på den skitne, mangeårige, og ganske brutale kampen. I normale fotballkamper fins det regler, men "fair play" og alt det der gjaldt visst ikke i vår kamp, du kroppen min. Jeg forsøkte de fleste metoder for å kvitte meg med noe av fettet du bestemte deg for å fordele så generøst utover lårene, magen, haka og armene mine, men så vellykket var det ikke. For hvert forsøk fant du en ny og utspekulert måte å sklitakle meg på. Som for eksempel de gangene jeg hadde vært flink og gått 5 kilo ned i vekt. Før jeg viste ordet av det hadde du funnet de 5 kiloene, klasket de på magen min igjen... og jammen fant du ikke 5 kilo ekstra som du også bestemte deg for å fordele ut over den allerede litt for store kroppen min. Når jeg så neste gang skulle kvitte meg med 10 kilo, og trodde jeg hadde klart det, ja så fant du på å komme snikende tilbake med 17 kilo ekstra! Utspekulert taktikkeri!

Etter hvert som årene gikk fant du på mer og mer skitne metoder for å gruse meg. Du nektet å reprodusere, så uansett hvor mye jeg forsøkte ble jeg aldri gravid. Men gravidemagen fikk jeg allikevel, så "generøs" bestemte du deg for å være, du kroppen min. De fleste går med gravidemage i noen måneder, jeg gikk i 20 år. Ja, jeg sammenligner jo vår kamp med en fotballmatch, så fotballen måtte jo plasseres et sted, ikke sant?

Andre skitne triks du spilte mot meg, når du først var i gang liksom: eksem i ørene, kuler i armhulene, hovne føtter, digre fotball-legger, trippel-hake (minst!), vonde knær, gussen hud og et blodsukkernivå som kunne minne om toppene i Himalaya. Jepp, du satte virkelig inn skyts for å vinne matchen!

I alle kamper er det en skikk at man etter endt match tar hverandre i hendene og takker for kampen. Jeg rekker frem hånden til deg, har faktisk sluttet å telle mål, men tror det ble 104-1 i din favør... sånn røft regnet. Jeg fikk inn et mål til slutt, det siste avgjørende målet! Takk for kampen, kjære kroppen min. Du var en hard nøtt å kjempe imot, det skal sies! Fra nå av skal vi spille på samme lag, du og jeg.

Bildet er hentet herfra

2 kommentarer:

  1. Denne kampen vet jeg alt om!! Jeg er også operert, og er så fornøyd med det valget.
    Har en gutt på 8 år, men barn nr 2 har aldri kommet pga overvekt, noe som har vært veldig sårt. Håper jeg blir gravid etterhvert når kroppen er i normal gjenge igjen! Er så glad jeg har funnet bloggen din, og ser frem til nye innlegg her hos deg! Randi.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi :)
      Ja, valget om å ta operasjonen satt langt inne for min del, men plutselig en dag bestemte jeg meg for at det var rett for meg. Jeg har heller ikke angret på valget mitt, har et mye bedre og annerledes liv etter operasjonen! Håper du også får oppleve å bli gravid igjen nå etter din operasjon :) klem

      Slett

NÅH? Få høre hva du mener!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...