"Dæven, nu har du virkelig lagt dæ ut, Beate. Du har jo rett og slett blidd feit!"
Nei, det var aldri noen som sa dette til meg da jeg tidlig i 20-årene este ut, og etter hvert ble dobbelt så stor som jeg var i tenårene. Det ville ha vært ufint. Jeg ville i alle fall ha blitt veldig fornærma, det er sikkert! Stort sett er det ansett som dårlig folkeskikk å kommentere andres overvekt, i hvert fall til personen direkte.
Nå om dagene får jeg ofte en annen kommentar: "Gud så tynn du har blitt! Nå må du ikke gå mer ned i vekt, du har jo blitt alt for mager!" Det er ingen som vegrer seg for å fortelle meg nå hvor mye jeg har gått ned i vekt. Hvorfor er ikke det like galt å kommentere tynn som tykk?
Det har forundret meg den siste tiden; at det er greit å kommentere når noen er tynne, men ikke greit å kommentere når noen er tykke. Hvorfor er det slik? Jeg tror at det er fordi det er sosialt akseptabelt, og sikkert også greit å være tynn, mens det ikke er sosialt akseptabelt å være tykk. Tykk er ennå tabu, tynn er det ikke.
Nå blir jeg faktisk hverken fornærma eller såra når noen forteller meg at jeg har blitt litt i tynneste laget. Jeg skjønner jo også at kommentarene ikke er vondt ment. Ja, jeg forstår også at folk har behov for å snakke med meg om min nokså drastiske forandring. Det er faktisk helt greit at du kommenterer vekta mi når du ser meg. Det er også helt greit at du ikke sier noe om hvor tynn jeg har blitt, men bare behandler meg som vanlig. For inni meg er jeg faktisk den samme Beate, om jeg er tykk eller tynn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
NÅH? Få høre hva du mener!