torsdag 14. november 2013

Om å slippe tak

Jeg elsker forandringer, fart og spenning. Men noen ganger kan til og med jeg bli svimmel av å sitte i en karusell som styrter av gårde i lynfart. Det er ikke så grei å finne mulighet til å blogge når jeg er opptatt med å klamre meg fast med begge hendene for ikke å ramle av. Jeg tviholder i stålet på berg-og-dalbanen mens jeg skytes fremover i full fart. Det kiler og ruller i magen, en skrekkblandet fryd som vises i det brede gliset mitt og de oppsperrede øynene mine! 

Livets karusell er det ultimate kicket! Angsten for forandringer og det ukjente ligger der også på lur. Jeg har forsøkt å ikke lytte til den, men når jeg tar meg selv i å ringe spåkone for å få litt oversikt over fremtiden, da har jeg innerst inne forstått at det ikke er helt problemfritt at det kiler i magen. Men hva om jeg våger å slippe taket på jernstanga? Er det farlig å bare la seg rive med, la livet og skjebnen styre veien min?

I en karusell har man ikke kontroll over hverken fart, retning, svingene eller tiden heisaturen tar. Kan jeg da våge å knytte opp hendene mine, stole på at jeg ikke ramler ut av vogna, og bare la meg suse av gårde? Kanskje jeg til og med kan tørre å løfte hendene i været, la kroppen bli kastet opp og til sidene alt etter hvor karusellen tar meg, kjenne på at jeg ikke har kontroll. Slippe meg fri.

Du har sikkert sett noen av de menneskene som sitter i en berg-og-dalbane, på tur i flere hundre kilometer i timen. Noen klamrer seg fast med skrekk i blikket, sitter stiv som en pinne, og er kvalm og uvel når de går av. Lover seg selv «aldri mer karusell»! Andre har løftet hendene i været, hyler av fryd og lar kroppen slenges dit karusellen vil, som en slapp gummi-dukke. Det er to ulike måter å møte livet på. Jeg er sånn midt imellom: fryder meg over turen, men har ikke helt turt å slippe taket. Liker spenningen, men vil helst beholde litt av kontrollen.

Men så har jeg tenkt litt…. Kanskje opplevelsen best kan nytes når man ikke tviholder? 

  

5 kommentarer:

  1. Herregud... Fikk frysninger. Akkurat der jeg er nå. Vanskelig å slippe kontrollen, men har så fryktelig lyst.....! Birgitte C. Johansen

    SvarSlett
  2. Jeg kunne kjenne meg igjen i å holde fast, men jeg har blitt flinkere til å slippe taket med tiden. Men jeg kan bli stresset av den karusellen jeg er med på ved å dra på jobb og følge samfunnet og gamle vaner hver dag. Jeg har i det siste tenkt at jeg skulle klare å finne noe som krever minimalt med hverdager som har tidligere morgner, og mer tid hjemme, men jeg trives jo også i den jobben jeg gjør. Og det er der jeg kan føle at jeg drar mellom, trivsel, gamle vaner og nye verdier...

    Nann karin

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg har det også sånn som du beskriver. Blir dratt mellom ønsket om å være hjemme med barnet og jobben som også kan være givende. Det kan være skummelt å velge annerledes enn man er vant til, å bryte ut av den vante hverdagen.

      Slett
  3. Lykkelig er de som kan slippe taget og gi seg hen till karusellens alle kast! Hua! Det er bare å forsöke å henge med så gott det går og håpe på att man kan nyte litt innimellom...

    SvarSlett

NÅH? Få høre hva du mener!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...